I. Siste utvikling i EUs CBAM-politikk

EUs mekanisme for karbonjustering ved grensen (CBAM) gikk offisielt inn i sin «ladefase» 1. januar 2026, og markerte dermed overgangen fra administrativ deklarasjon til fullt økonomisk ansvar. Seks produktkategorier dekkes i utgangspunktet: stål, sement, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen.

Siden 2026 har det blitt gjort flere betydelige justeringer i CBAM:

(1) Karbonprisen forblir høy

I andre kvartal 2026 var prisen på CBAM-sertifikatet på€75,28/tonn (omtrent RMB 585/tonn), og opprettholder et høyt nivå. Fra og med 2027 vil prismekanismen gå over fra kvartalsvise til ukentlige kunngjøringer, knyttet i sanntid til EU ETS-auksjonspriser.

(2) Standardverdier betydelig redusert

31. juli 2026 utstedte EU forordning (EU) 2026/1740, som i stor grad reviderte CBAM-standardverdiene. Stålprodukter opplevde omfattende og betydelige reduksjoner:

Produktkategori Forrige standardverdi (tCO₂/tonn) Ny standardverdi (tCO₂/tonn) Reduksjon

Støpegods/Halvfabrikat (7207) 8.230 3,169 -61,5 %

Råjern (7201) 7,920 1.660 -79,0 %

Legert stål halvferdig (7224) 9 960–10 000 6.110–6.180 -38 %

Den nye forskriften fjerner påslagskoeffisientene på 10 %, 20 % og 30 % fra den forrige (EU) 2025/2621-forordningen, og går tilbake til differensierte standardverdier basert på ulike produksjonsruter.

(3) Utvidelse av omfang

9. juli 2026 stemte Europaparlamentets miljøkomité for å utvide CBAM-dekningen fra basismaterialer til nedstrøms ferdige produkter. I desember 2025 foreslo EU-kommisjonen å legge til omtrent 180 stål- og aluminiumsintensive nedstrømsprodukter, som dekker maskiner, maskinvare og metallprodukter, kjøretøykomponenter, husholdningsapparater og anleggsutstyr. Utvidelsen forventes å tre i kraft 1. januar 2028.

(4) Tiltak mot omgåelse skjerpet

Den nye forskriften styrker bestemmelsene mot omgåelse, der «mindre bearbeiding» ikke lenger anses som en legitim unngåelsesmetode. Når omgåelsesmønstre identifiseres, har Kommisjonen myndighet til å anvende straffende standardverdier for høye utslipp fra opprinnelseslandet.

(5) Terskelen for fritak på 50 tonn

I 2025 innførte Kommisjonen en årlig terskel for importfritak på 50 tonn. Vurderinger tyder på at denne terskelen vil frita omtrent 90 % av importørene, samtidig som den fortsatt dekker omtrent 99 % av relevante karbonutslipp.

II. Konsekvensanalyse for stålrørindustrien

Som dypbearbeidede stålprodukter står stålrør overfor flere utfordringer under CBAM-rammeverket:

(1) Direkte påvirkning av karbonkostnader

Ved å bruke standardverdiberegninger kan eksport av ett tonn CBAM-dekkede stålprodukter medføre ytterligere karbonkostnader på 130 til 4670 RMB. Selv om CBAM-sertifikater kjøpes og innleveres av EU-importører, sender importørene ofte deler av eller alle disse kostnadene tilbake til kinesiske leverandører gjennom prisreduksjoner eller kontraktsmessige klausuler om deling av karbonkostnader.

Kinas stålproduksjon er hovedsakelig masovn-basisk oksygenovn (BF-BOF), med CO₂utslipp på omtrent 2,0–2,2 tonn per tonn stål—langt høyere enn EUs rute for elektrisk lysbueovn (EAF) på 0,4–0,6 tonn. Basert på EUs karbonpris tidlig i 2026 på€88/tonn, etter at gratis kvoter er fullstendig faset ut innen 2034, kan CBAM-kostnadene for ståleksport til EU øke med€140–160 per tonn.

(2) Ekspansjonspåvirkning–Stålrør direkte inkludert

Tidligere kan stålbearbeidingsprodukter som rør ha hatt en viss buffer ved å ikke bli klassifisert som «basismaterialer». Men ettersom CBAM utvides til stål- og aluminiumsintensive nedstrømsprodukter, vil stålrør, konstruksjonsstålkomponenter og støpejernsrør bli direkte inkludert i det regulatoriske virkeområdet.

Det er viktig å presisere: CBAM-utvidelsen beskatter ikke hele det ferdige produktet, men beregner snarere de innebygde utslippene av stål og aluminium som finnes i produktet. For stålrør beregner CBAM kun det innebygde karbonet i stålet som forbrukes i rørproduksjonen.—De påfølgende prosesserings- og produksjonsutslippene er ikke omfattet.

(3) Dobbel oppstabling av tariffer og karbonkostnader

De nye EU-forskriftene for stålimport som trådte i kraft i juli 2026, kuttet tollfrie importkvoter med omtrent 47 % og doblet overskytende importtariffer fra 25 % til 50 %. Karbonkostnader og tollbarrierer skaper nå en sammensatt effekt, noe som øker den totale skattebyrden på eksport av stålrør betydelig.

(4) Vesentlig høyere samsvarsterskel

Under full implementering av CBAM må eksportører overholde strenge forpliktelser til rapportering av karbonutslippsdata, inkludert regnskapsføring av produkters karbonavtrykk, verifisering av tredjepartsdata og innsending av samsvarsrapporter. Kinesiske stålbedrifter står for tiden overfor hull i standarder for karbonmåling og datasporbarhetssystemer, noe som skaper kortsiktige risikoer for manglende overholdelse.

III. Anbefalinger for eksportører av stålrør

1. Gjennomgå produktenes KN-koder: Sjekk om stålrørsproduktene dine allerede er dekket eller vil bli dekket av CBAM-området innen 2028.

2. Etablere systemer for karbondatahåndtering: Bygg digitale systemer for karbonhåndtering fra produktnivå til forsyningskjedenivå, og lag autentiske, transparente og sporbare dataposter for karbonutslipp.

3. Prioriter rapportering av faktisk verdi: Selv om standardverdiene er betydelig redusert, er de fortsatt høyere enn faktiske utslippsnivåer for de fleste kinesiske bedrifter. Bruk av verifiserte faktiske utslippsverdier kan redusere kostnadene for karbonavgift betydelig. Merk at rapportering av faktisk verdi krever profesjonell regnskapsføring og verifisering av akkrediterte tredjepartsbyråer.

4. Fremdrift av lavkarbontransformasjon: Reduser produkters karbonintensitet ved kilden ved å optimalisere energistrukturer, introdusere lavkarbonråvarer og forbedre produksjonsprosesser.

5. Koordinere med EU-importører: Etablere mekanismer for deling av karbondata med EU-importører og kommunisere avtaler om deling av karbonkostnader på forhånd for å unngå forsinkelser eller tap av bestillinger på grunn av samsvarsproblemer.