Sømløse kjelerør i legert stål, overheterrør i legert stål, varmevekslerrør
| Standard:ASTM SA 213 | Legering eller ikke: Legering |
| Gradgruppe: T5, T9, T11, T22 osv. | Bruksområde: Kjelerør/varmevekslerrør |
| Tykkelse: 0,4–12,7 mm | Overflatebehandling: Som kundens krav |
| Ytre diameter (rund): 3,2–127 mm | Teknikk: Varmvalset |
| Lengde: Fast lengde eller tilfeldig lengde | Varmebehandling: Normalisering/herding/gløding |
| Seksjonsform: Rund | Spesialrør: Tykkveggsrør |
| Opprinnelsessted: Kina | Bruk: Supervarme, kjele og varmeveksler |
| Sertifisering: ISO9001:2008 | Test: ECT/UT |
Det brukes hovedsakelig til å lage høykvalitets legeringsstålrør for høytrykkskjelerør, varmevekslerrør og supervarmerør
Kvalitet av høykvalitets legeringsstål: T2, T12, T11, T22, T91, T92 osv.
| Stålkvalitet | Kjemisk sammensetning% | ||||||||||
| C | Si | Mn | P, S Maks | Cr | Mo | Ni Max | V | Al Max | W | B | |
| T2 | 0,10~0,20 | 0,10~0,30 | 0,30~0,61 | 0,025 | 0,50~0,81 | 0,44~0,65 | – | – | – | – | – |
| T11 | 0,05~0,15 | 0,50~1,00 | 0,30~0,60 | 0,025 | 1,00~1,50 | 0,44~0,65 | – | – | – | – | – |
| T12 | 0,05~0,15 | Maks 0,5 | 0,30~0,61 | 0,025 | 0,80~1,25 | 0,44~0,65 | – | – | – | – | – |
| T22 | 0,05~0,15 | Maks 0,5 | 0,30~0,60 | 0,025 | 1,90~2,60 | 0,87~1,13 | – | – | – | – | – |
| T91 | 0,07~0,14 | 0,20~0,50 | 0,30~0,60 | 0,02 | 8,0~9,5 | 0,85~1,05 | 0,4 | 0,18~0,25 | 0,015 | – | – |
| T92 | 0,07~0,13 | Maks 0,5 | 0,30~0,60 | 0,02 | 8,5~9,5 | 0,30~0,60 | 0,4 | 0,15~0,25 | 0,015 | 1,50~2,00 | 0,001~0,006 |
For T91 annet enn det ovennevnte inkluderer også nikkel 0,4, Va 0,18–0,25, Ni 0,06–0,10, Ni 0,03–0,07, Al 0,02, Ti 0,01, Zr 0,01. A Maksimum, med mindre område eller minimum er angitt. Der ellipser (...) vises i denne tabellen, er det ikke noe krav, og analyse for elementet trenger ikke å bestemmes eller rapporteres. B Det er tillatt å bestille T2 og T12 med et svovelinnhold på maks. 0,045. C Alternativt, i stedet for dette minimumsforholdet, skal materialet ha en minimumshardhet på 275 HV i herdet tilstand, definert som etter austenittisering og avkjøling til romtemperatur, men før anløping. Hardhetstesting skal utføres ved middels tykkelse av produktet. Hardhetstestfrekvensen skal være to produktprøver per varmebehandlingsparti, og hardhetstestresultatene skal rapporteres i materialtestrapporten.
| Stålkvalitet | Mekaniske egenskaper | |||
| T. S. | Y. P. | Forlengelse | Hardhet | |
| T2 | ≥ 415 MPa | ≥ 205 MPa | ≥ 30 % | 163HBW(85HRB) |
| T11 | ≥ 415 MPa | ≥ 205 MPa | ≥ 30 % | 163HBW(85HRB) |
| T12 | ≥ 415 MPa | ≥ 220 MPa | ≥ 30 % | 163HBW(85HRB) |
| T22 | ≥ 415 MPa | ≥ 205 MPa | ≥ 30 % | 163HBW(85HRB) |
| T91 | ≥ 585 MPa | ≥ 415 MPa | ≥ 20 % | 250 HBW (25 HRB) |
| T92 | ≥ 620 MPa | ≥ 440 MPa | ≥ 20 % | 250 HBW (25 HRB) |
Tillatte variasjoner i veggtykkelse
| Veggtykkelse % | |||||
| utenfor diameter i. mm | 0,095 2.4 og under | over0,095 til 0,15 2,4–3,8 inkl. | over 0,15 til 0,18 3,8–4,6 inkl. | over 0,18 til 4,6 | |
| over under over under over under over under | |||||
| sømløs, varm ferdig | |||||
| 10 cm og under 40 0 35 0 33 0 28 0 | |||||
| over 4 tommer .. .. 35 0 33 0 28 0 | |||||
| sømløs, kaldbehandlet | |||||
| over under | |||||
| 1 1/2 og under | 20 0 | ||||
| over 1 1/2 | 22 0 | ||||
De tillatte variasjonene i veggtykkelse gjelder kun for rør, unntatt rør med innvendig oppskjæring, som valset eller kaldbehandlet.
og før senking, ekspansjon, bøying, polering eller andre fabrikasjonsoperasjoner
Tillatte variasjoner i utvendig diameter
| utvendig diameter (mm) | Tillatt variasjon (mm) | |
| varmt ferdig sømløst rør | over | under |
| 100 mm og mindre | 0,4 | 0,8 |
| 4–7 1/2" (100–200 mm) | 0,4 | 1.2 |
| 71/2-9“ (200-225) | 0,4 | 1.6 |
| Sveisede rør og kaldbehandlede sømløse rør | ||
| under 25 mm | 0,1 | 0,11 |
| 1-11/2" (25-40 mm) | 0,15 | 0,15 |
| 11/2-2" (40-50 mm) | 0,2 | 0,2 |
| 2-21/2" (50-65 mm) | 0,25 | 0,25 |
| 2 1/2-3" (65-75 mm) | 0,3 | 0,3 |
| 75–100 mm (3–4 tommer) | 0,38 | 0,38 |
| 4–7 1/2" (100–200 mm) | 0,38 | 0,64 |
| 71/2-9“ (200-225) | 0,38 | 1.14 |
Hydraustatisk test:
Stålrøret bør testes hydraulisk ett etter ett. Maksimalt testtrykk er 20 MPa. Under testtrykket bør stabiliseringstiden ikke være mindre enn 10 S, og stålrøret skal ikke lekke. Alternativt kan den hydrauliske testen erstattes med virvelstrømstesting eller magnetisk flukslekkasjetesting.
Ikke-destruktiv test:
Rør som krever mer inspeksjon bør ultralydinspiseres én etter én. Etter at forhandlingene krever samtykke fra parten og er spesifisert i kontrakten, kan annen ikke-destruktiv testing legges til.
Utflatningstest:
Rør med en ytre diameter større enn 22 mm skal utsettes for en flatningstest. Ingen synlig delaminering, hvite flekker eller urenheter skal forekomme under hele forsøket.
Hardhetstest:
For rør av klasse P91, P92, P122 og P911 skal det utføres Brinell-, Vickers- eller Rockwell-hardhetstester på en prøve fra hvert parti.
