I tillegg til å sikre kjemisk sammensetning og mekaniske egenskaper, utføres hydrostatiske tester én etter én, og utvidelses- og utflatingstester utføres. I tillegg er det visse krav til mikrostruktur, kornstørrelse og avkarboniseringslag på det ferdige stålrøret.

Strekktest:

1. For stålmaterialet i produktene skal produsenten utføre strekkprøve. For elektrisk sveisede rør, avhengig av produsentens valg, kan strekkprøven utføres på stålplaten som brukes til å lage røret eller utføres direkte på stålrøret. En test utført på et produkt kan også brukes som en produkttest.

2. Reagensrørene skal velges tilfeldig. Når flere tester er nødvendige, skal prøvetakingsmetoden sikre at prøvene som tas kan representere begynnelsen og slutten av varmebehandlingssyklusen (hvis aktuelt) og begge ender av røret. Når flere tester er nødvendige, skal mønsteret tas fra forskjellige rør, bortsett fra at den fortykkede rørprøven kan tas fra begge ender av et rør.

3. Prøven av det sømløse røret kan tas hvor som helst på rørets omkrets; den sveisede rørprøven bør tas i omtrent 90° vinkel i forhold til sveisesømmen, eller etter produsentens valg. Prøver tas ved omtrent en fjerdedel av strimmelbredden.

4. Uansett før eller etter eksperimentet, hvis prøveprepareringen viser seg å være defekt eller det er mangel på materialer som er irrelevante for formålet med eksperimentet, kan prøven kasseres og erstattes med en annen prøve laget av samme rør.

5. Dersom en strekkprøve som representerer et parti med produkter ikke oppfyller kravene, kan produsenten ta ytterligere 3 rør fra samme parti med rør for ny inspeksjon.

Hvis alle nye tester av prøvene oppfyller kravene, er partiet med rør kvalifisert, bortsett fra det ukvalifiserte røret som opprinnelig ble tatt prøver av.

Hvis mer enn én prøve tas ut i utgangspunktet, eller én eller flere prøver for ny testing ikke oppfyller de spesifiserte kravene, kan produsenten inspisere partiet med rør ett etter ett.

Det avviste partiet med produkter kan varmes opp på nytt og bearbeides på nytt som et nytt parti.

Utflatningstest:

1. Testprøven skal være en testring eller et endesnitt på ikke mindre enn 63,5 mm (2-1 / 2 tommer).

2. Prøver kan kuttes før varmebehandling, men underkastes samme varmebehandling som røret som er representert. Hvis det brukes en batchtest, skal det iverksettes tiltak for å identifisere forholdet mellom prøven og prøvetakingsrøret. Hver ovn i hver batch skal knuses.

3. Prøven skal flates ut mellom to parallelle plater. I hvert sett med flatingsprøver ble én sveis flatet ut ved 90° og den andre flatet ut ved 0°. Prøven skal flates ut til rørveggene er i kontakt. Før avstanden mellom de parallelle platene er mindre enn den spesifiserte verdien, skal det ikke oppstå sprekker eller brudd i noen del av mønsteret. Under hele flatingsprosessen skal det ikke være dårlig struktur, sveiser som ikke er smeltet sammen, delaminering, overbrenning av metall eller metallekstrudering.

4. Uansett før eller etter eksperimentet, hvis prøveprepareringen viser seg å være defekt eller det er mangel på materialer som er irrelevante for formålet med eksperimentet, kan prøven kasseres og erstattes med en annen prøve laget av samme rør.

5. Dersom en prøve som representerer et rør ikke oppfyller de spesifiserte kravene, kan produsenten ta en prøve fra samme ende av røret for tilleggstesting inntil kravene er oppfylt. Lengden på det ferdige røret etter prøvetaking må imidlertid ikke være mindre enn 80 % av den opprinnelige lengden. Dersom en prøve av et rør som representerer et parti med produkter ikke oppfyller de spesifiserte kravene, kan produsenten ta to ekstra rør fra partiet med produkter og kutte prøvene for ny testing. Dersom resultatene av disse nye testene alle oppfyller kravene, er partiet med rør kvalifisert, med unntak av røret som opprinnelig ble valgt som prøve. Dersom noen av de nye testprøvene ikke oppfyller de spesifiserte kravene, kan produsenten ta prøver av de resterende rørene i partiet ett etter ett. Etter produsentens valg kan ethvert parti med rør varmebehandles på nytt og testes på nytt som et nytt parti med rør.

Støttest:

1. For rør skal det tas et sett med prøver fra hvert parti (med mindre dokumenterte prosedyrer har vist seg å oppfylle regelverkets krav). Hvis rekkefølgen er satt til A10 (SR16), er eksperimentet obligatorisk.

2. For foringsrør skal det tas 3 stålrør fra hvert parti for eksperimenter. Reagensrørene skal velges tilfeldig, og prøvetakingsmetoden skal sikre at prøvene som leveres kan representere begynnelsen og slutten av varmebehandlingssyklusen og for- og bakenden av hylsen under varmebehandlingen.

3. Charpy V-hakk slagtest

4. Uansett før eller etter eksperimentet, hvis prøveprepareringen viser seg å være defekt eller det er mangel på materialer som er irrelevante for formålet med eksperimentet, kan prøven kasseres og erstattes med en annen prøve laget av samme rør. Prøver bør ikke bare bedømmes som defekte bare fordi de ikke oppfyller minimumskravene til absorbert energi.

5. Hvis resultatet av mer enn én prøve er lavere enn minimumskravet til absorbert energi, eller resultatet av én prøve er lavere enn 2/3 av det spesifiserte minimumskravet til absorbert energi, skal det tas tre ekstra prøver fra samme prøvestykke og testes på nytt. Slagenergien til hver testede prøve skal være større enn eller lik det spesifiserte minimumskravet til absorbert energi.

6. Hvis resultatene av et bestemt eksperiment ikke oppfyller kravene, og betingelsene for det nye eksperimentet ikke er oppfylt, tas det tre ekstra prøver fra hver av de tre andre delene i partiet. Hvis alle de ekstra betingelsene oppfyller kravene, er partiet kvalifisert, bortsett fra det som først mislyktes. Hvis mer enn én ekstra inspeksjonsdel ikke oppfyller kravene, kan produsenten velge å inspisere de resterende delene av partiet én etter én, eller varme opp partiet på nytt og inspisere det i et nytt parti.

7. Hvis mer enn ett av de tre første elementene som kreves for å bevise et parti med kvalifikasjoner avvises, er det ikke tillatt med ny inspeksjon for å bevise at partiet med rør er kvalifisert. Produsenten kan velge å inspisere de resterende partiene del for del, eller varme opp partiet på nytt og inspisere det i et nytt parti.

Hydrostatisk test:

1. Hvert rør skal gjennomgå en hydrostatisk trykktest av hele røret etter fortykning (hvis aktuelt) og endelig varmebehandling (hvis aktuelt), og skal nå det spesifiserte hydrostatiske trykket uten lekkasje. Den eksperimentelle trykkholdetiden ble satt til mindre enn 5 sekunder. For sveisede rør skal sveisene på rørene kontrolleres for lekkasjer under testtrykk. Med mindre hele rørtesten er utført minst på forhånd ved det trykket som kreves for den endelige rørendetilstanden, skal gjengefabrikken utføre en hydrostatisk test (eller arrangere en slik test) på hele røret.

2. Rør som skal varmebehandles skal gjennomgå en hydrostatisk test etter den siste varmebehandlingen. Testtrykket for alle rør med gjengede ender skal være minst testtrykket for gjenger og koblinger.

3. Etter bearbeiding til størrelsen på det ferdige røret med flat ende og eventuelle varmebehandlede korte skjøter, skal den hydrostatiske testen utføres etter den flate enden eller gjengene.